Legg til i favoritter Utskriftsvennlig side   
 Meny Engelsk Tysk
Drifteleger

Som følge av oppblomstringen av byene Arendal og Kristiansand på 1600 tallet  ble det en enorm økning i etterspørselen av kjøttvarer.  Dette behovet kunne ikke dekkes av  nærområdene rundt byene.  I Rogaland – på vestsida av langfjellene var det nok av kyr, geiter og sauer.  Oppkjøpere kjøpte opp  store drifter med kyr og får som ble sendt til fjells over sommeren og siden ført til Arendal og Kristiansand om høsten for slakting.  Det kunne dreie seg om 200 kyr og omlag 1000 får i en drift.  De ble holdt samlet hele sommeren av hjuringer som fulgte dem hele tiden. Om nettene samlet de sammen alle dyrene på steder som ble til faste liggeplasser – leger.  Der de lå med drifta.  Disse legene ble naturlig gjødslet og saftig gras ble resultatet.   På grunn av plagene med bjørn i Neseheia på 1890 tallet ble 1901 første året uten drifter i heia.  I stedet ble legene slått og høyet samlet i stakker eller løer.  Høyet ble så hentet hjem om vinteren med hest og slede.

I Nesehei var det ni kjente drifteleger.  Her listet med kartreferanse:

Maurhola, (LL 867,168)
Ligger like øst for hyttene på Nesjen.  Navnet kommer av at det var den eneste driftelega i området som lå under tregrensa og hadde skogsmaur.  Jakthytta som ble satt opp i 1911 står ennå.  På neset sør for hytta kan man se hjørnesteinene etter en løe.

Ravnefjellegå,  (LL 870,143)
Ligger like under Ravnefjell mot sør.  Flere små hellere mellom store steinblokker. Rester etter løe.

Kalvetjødndalen, (LL885,157)
Ligger ved en haug midt i dalen.  Rester etter løe.

Heimra Landsløglegå, (LL 892,178)
Ligger nord for bekken under Landløgknuten.  Grasvoll med rester etter løe. Navnet Løg, log kommer av bekk, stilleflytende djup bekk.

Indre Landsløglegå, (LL 906,186)
Grasvoll framfor stor steinblokk.  Ny koie er bygd på hjørnesteinene etter jakthytte satt opp i 1911.

Krunglelegå, (LL 925,212)
Sør vest for Holmevatn.

Badstoglegå, (LL 912,211)
Grasvoll  med rester etter ei Badstog. Ny koie bygd like ved.  Navnet kommer av Badstova, som trolig er flyttet inn her som overnattingsmulighet til hjuringene/gjeterne. 

Øvre Grunnevasslegå, (LL 888,203)
Flat grasvoll på sør og nordsiden av Grunnevassåna.  Elva vider seg her ut og gir mulighet for å krysse med dyr.

Nedra Grunnevasslegå, (LL 868,203)
Heller like over HRV i Kvifjorden. Grasvollen er neddemt.

 
Aeston
Sist oppdatert: 08.09.2016 Antall online: 17
Til toppen